Silje og Ingrid på nye eventyr: February 2008

Jentene har vært på tur - IGJEN! Når vi kom hjem fra Huelva før jul tok det ikke lang tid før vi fikk en kjempeoverraskende, men veldig koselig, invitasjon til bryllup. Broren til Jose, Alejandro skulle gifte seg med sin herlige Macarena. 9. februar var datoen, vi bestilte ganske raskt billigbilletter og var klar for bryllup! I presang fikk de ostesett og salatbestikk fra Hardanger, en hardangersøm duk fra Farmor Skartland og en heklet løper fra Bestemor Fonn. Typical Noruega, hehe!

6. februar reiste vi med fly fra Haugesund til Malaga, via Gardermoen. Hadde bunaden som håndbagasje, slitsomt, men skulle bli verdt det. Alt gikk fint, men begge 2 var vi smånervøse for hvordan ferden fra Malaga til Huelva skulle gå. Vi hadde nemlig bestilt en latterlig billig leigebil, skulle betale 80 € for 5 dagar, alt inkludert! Derfor tenkte vi at "noe må gå galt". Men på flyplassen stod det en dame klar, vi signerte papirene og kjørte avgårde. Bilen var overraskende bra, Silje Mari sier at det var en Fiat Punto, Ingrid sier at den var svart og såg ganske ny ut. Vi trillet avgårde, musikken på fullt volum og solbrillene på. Herlig! Skulle bare fylle bensin... Med tanken full kjørte vi videre, og etter 20 min var det tid for mat, så vi svingte inn på en veikro. Der kom svettebarten! Hvor i all verden var Silje sin lommebok? Ikke i bilen, ingen steder. Vi fikk veikroen til å ringe å styre på til bensinstasjonen, men det var ikke mulig å få tak i de, så vi snudde og kjørte tilbake for å lete etter den. Ingen lommebok der, men bensinstasjonmannen kikket på overvåkningskameraet og konkluderte med at lommeboken ble lagt på taket av bilen (av Silje Mari), og Fiaten hadde trillet ut på motorveien. Oooops.... Vi var stresset, dette er ikke typisk Silje Mari.. I full fart ble familien hjemme i Bergen kontaktet, og alle kort sperret. Etter 3 timer på motorveien, hvor vi snakket om alt mulig for å prøve å glemme at den fine skinnlommeboken fra Claudio Ferrici var borte, ringte forsikringsselskapet og sa at en hyggelig herremann fra Malaga hadde sendt en mail om at han hadde funnet lommeboken. Den ble sendt til Huelva på 24 timer, og aaalt har ordnet seg :-) Vi har konkludert med at dette skjedde bare pga. at bilen var så billig...

I Huelva var alt som før, Jose og Ricardo like koselige, og like glad for å se sine jenter fra Norge igjen. De 3 av 4 dagene vi var i Huelva spiste vi middag hos foreldrene til Jose, vi blir tatt så utrolig godt imot og føler oss veldig hjemme der. Det ble vel egentlig bekreftet at vi føler oss hjemme når Ingrid tok seg en siesta på sofaen sammen med faren til Jose etter middag den ene dagen. Herlig! Ellers så har vi shoppet lite(!), vært med Maria fra klassen, hatt oss ein skikkelig bytur og sett ett par fotballkamper på bar. Været har vært helt nydelig, ca 25 grader på dagen, så ble noen utepils også i solveggen.

Men altså, lørdag var den store dagen! Vi sto opp tidlig, tok på oss bunaden og tok taxi ned til foreldrene til Jose sitt hus. Taxisjåføren lurte på om vi skulle på karneval... Klokken var halv 12 (vielsen skulle være kl 12) og hos foreldrene til Jose var det kaos. Alejandro (brudgommen) kom ut i bare sjorten og alle sprang frem og tilbake. Kvart på 12 ble slipsene knyttet og vi kom oss avgårde ca 10 på 12. Hadde dette vært i Norge hadde vi jo vært i kirken for leeeeenge siden. Men vielsen begynnte uansett ikke presis, ingenting i Spania begynner presis. Vi fikk oss en plass litt langt bak sammen med Ricardo, og ikke lenge etter kom Macarena og faren inn. Hun såg nydelig ut, går ikke ann å bli søtere enn den dama der. Vielsen varte nesten en time, veldig fint, men vi forsto ikke så mye. De hadde ikke forlovere, men moren til Alejandro og faren til Macarena stod sammen med brudeparet der fremme. Jaja, alt kan ikke være likt som i Norge. Når brudeparet kom ut av kirken kastet alle ris og roseblader på de, det kjente vi igjen :-)

Spansk stue full av norske ting.....

Alejandro og moren i kirken

Macarena og faren som kommer inn i kirken

Etterpå var det litt fotografering, før vi gikk på en bar med Ricardo og spiste frokost. Deretter kjørte vi til Gibraleon, en liten by utenfor Huelva hvor festen skulle være. Der var det kanapéer og drinker i hagen, 300 gjester og kokvarmt i bunad. Alle lurte på hva vi hadde på oss og syns vi var veldig fine. Vi fikk snakket mye spansk og ble tatt masse bilder av, følte oss litt viktige og der vi sto. I 5-tiden gikk alle inn og vi skulle spise middag. Der ble det først servert skinke og ost, svære reker og en tallerken med biff med gratinerte grønnsaker og poteter. Til dessert var det en kake (mye krem) som vi ikke hadde plass til. Under middagen var det ingen taler eller sanger, det var litt uvant fra hjemme. Folk bare spiste i vei og gikk rundt omkring å snakket med de som de kjente. Vi satt på ett 8-manns bord sammen med Jose og Ricardo og en del primos (søskenbarn).

Etter middagen var det klart for dans! Klokken 8 var festen igang, musikken ble skrudd opp og gjester i alle aldre svingte seg på dansegolvet. Da var det på tide at jentene fra Norge skiftet til en litt lettere kjole, så tok det ikke lange tiden før vi danset på spansk vis vi og. I 12 tiden begynnte folk å gå hjem og resten av bryllupet gikk på bar (inkl. brudeparet) hvor festen forsatte. Dette har vært en helt super opplevelse, vi er kjempeglad for at vi reiste!

Her stiller vi opp på bilde med en venn av familien